Ergonomi handler om å tilpasse arbeidsmiljøet og arbeidsteknikkene til menneskene. Det betyr at forholdene på arbeidsplassen, slik som arbeidsoppgaver, utstyr og arbeidslokale, tilpasses etter behovene til arbeidstakerne.
For å unngå helseplager, sykdom og belastningsskader må både arbeidsgiver og arbeidstaker ta hensyn til hva som er god ergonomi når dere organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet. Derfor stiller regelverket krav til det ergonomiske arbeidsmiljøet, og til at arbeidsgiver legger til rette for god ergonomi på arbeidsplassen.
På en byggeplass kan du sørge for at arbeidstakerne hjelper hverandre med fysisk tungt arbeid og at de bruker god arbeidsteknikk og hjelpemidler.
På et sykehjem kan du sørge for at arbeidstakerne får variasjon i arbeidet ved å rullere på arbeidsoppgavene og legge inn pauser.
I en barnehage kan du sørge for at arbeidstakerne bruker hjelpemidler for å gjøre arbeidet lettere. For eksempel påkledningstrapp eller et regulerbart stellebord.
På et kontor kan du sørge for at arbeidstakerne får opplæring i god arbeidsteknikk, arbeidsstillinger og bruk av utstyr.
Krav til ergonomisk arbeidsmiljø
Arbeidsmiljøregelverket har flere krav til hvordan arbeidsgiver skal sørge for god ergonomi på arbeidsplassen:
Dette handler blant annet om at arbeidsplassen og lokalene
utformes slik at den ivaretar sikkerheten og helsen til arbeidstakerne
tilpasses den jobben som utføres, den enkelte arbeidstaker og særskilte risikoforhold ved arbeidet
er utformet og innredet på basis av arbeidsoppgavene, og med tanke på at arbeidet og bruken av arbeidsutstyr ikke utgjør en fare for sikkerhet og helse
har gulvareal som er stort nok til at arbeidstakerne har plass til gode og varierte arbeidsstillinger og bevegelser
kartlegger, vurderer risiko og setter inn forebyggende tiltak ved typiske tunge arbeidsoperasjoner som løfting, bæring, stabling, skyving, trekking, senking og vridning.
kartlegger hvilket arbeidsutstyr som gir vibrasjoner, vurderer risikoen arbeidstakerne har for å bli skadet av vibrasjonene og setter inn forebyggende tiltak.
Arbeidsstillinger og bevegelser har betydning for hvilke belastninger kroppen utsettes for. Arbeid som binder arbeidstakeren til én bestemt arbeidsstilling eller bevegelse over tid, utsetter kroppen for belastning som kan føre til helseplager og -skader.
Uheldige og belastende arbeidsstillinger kan finnes i mange ulike yrker og arbeidsoppgaver. Derfor må arbeidsgiver kartlegge og vurdere risikoen ved ulike arbeidsstillinger slik som for eksempel sittende, knestående eller stående arbeid.
Arbeidsgiver har ansvaret for at det ergonomiske arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, og skal kartlegge, risikovurdere og sette inn forebyggende tiltak.
Regelverket har også tilleggskrav til kartlegging og risikovurdering ved:
I dagens arbeidsliv er det mange arbeidstakere som jobber ved dataskjerm. Det er viktig at arbeidsgiver har kontroll på risikoen ved denne typen arbeid og regelverket har egne krav til dette.
Hvordan jobbe forebyggende for å oppnå god ergonomi?
Noen ganger kan man få helseplager eller skader som skyldes forhold på jobben.Muskel- og skjelettplager er smerter og plager som reduserer funksjonen i muskler, sener, ledd eller nerver.
Belastningsskader er skader som oppstår i muskulaturen, for eksempel strekkskader, hvor symptomer kan være smerte, stivhet eller redusert bevegelighet.
Arbeidstakerne kjenner til hvordan arbeidet påvirker kroppen og hva som kan gi uheldig belastning. De har ofte også innspill til, hva som kan være gode tiltak for å avlaste og redusere belastningen og som passer inn deres arbeidsdag.
Derfor skal arbeidsgiver sørge for at verneombudet, tillitsvalgte og eventuelt andre representanter for arbeidstakere får medvirke i kartlegging, risikovurdering og i utforming av tiltak. Bidragene deres er viktige for å gi et realistisk bilde av arbeidet og utfordringene de står i.
Bedriftshelsetjenesten kan bidra i arbeidet med å kartlegge og vurdere risiko. De skal ha særlig kunnskap om og forståelse av
muskel- og skjelettapparatet, og hvilke konsekvenser uheldige arbeidsstillinger kan ha
samspillet mellom mennesket og omgivelsene i arbeidsmiljøet
årsaker til arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og sykdom
hva som kan ha betydning for ergonomi, som belysning, støy, vibrasjoner, mekanikk og fysiske krefter
metoder for å kartlegge og risikovurdere uheldige ergonomiske forhold
tiltak og veiledning som kan forebygge muskel- og skjelettplager
I enkelte næringer har arbeidsgiver plikt til å knytte en godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT) til virksomheten. Plikten gjelder også for virksomheter der risikoforholdene i virksomheten tilsier det. Dersom dere har krav om bedriftshelsetjeneste, skal bedriftshelsetjenesten bistå med kartlegging og risikovurdering.
Kartlegg og få oversikt over det ergonomiske arbeidsmiljøet
For å kunne bevare eller forbedre det ergonomiske arbeidsmiljøet i virksomheten, skal arbeidsgiver lage en oversikt over blant annet
yrkesgruppene i virksomheten og spesielt utsatte grupper (gravide, innleide, unge, utenlandske osv.)
hvilke arbeidssituasjoner og arbeidsoppgaver som utføres
hvilke mulige risikoforhold de ansatte utsettes for
Dette må dokumenteres, og danner et underlag for resten av risikovurderingsprosessen. Det også viktig å bruke annen relevant informasjon for eksempel tidligere risikovurdering eller avviksmeldinger. Les og lær mer om risikovurdering.
Under har vi listet opp forslag til spørsmål dere kan ta utgangspunkt i for å få oversikt:
Hvordan er arbeidet organisert?
Har arbeidstakerne frister å forholde seg til?
Jobber arbeidstakeren alene eller sammen med andre?
Hvor utføres arbeidet?
Hvordan er lokalet innredet?
Er det regulerbare arbeidsstasjoner?
Hvilket arbeidsutstyr og hjelpemidler har arbeidstakerne?
Er utstyret egnet for arbeidet?
Blir det brukt på riktig måte?
Utsettes arbeidstakerne for vibrasjoner i arbeidet?
Hvilke arbeidsoppgaver har arbeidstakerne?
Gir oppgavene variasjon, eller er de ensformig og/eller repeterende?
Hvordan gjør arbeidstakerne arbeidsoppgavene?
Har de belastende arbeidsstillinger eller arbeidsteknikk?
Kartlegg om noen av disse kjente ergonomiske risikofaktorene finnes på arbeidsplassen
Manuelt (fysisk) arbeid kan gi risiko for helseplager ved at arbeidet blir for tungt, for ensformig, foregår i uheldige arbeidsstillinger eller varer for lenge.
Når dere skal vurdere ergonomisk risikoi arbeidsmiljøet, må dere ta utgangspunkt i det dere har kartlagt.
Når dere har oversikt over arbeidsoppgaver og arbeidssituasjoner som kan gi uheldige belastninger, kan dere jobbe mer med spesifikke risikovurderinger. Bedriftshelsetjenesten har kunnskap om både helse og selve arbeidet og har kompetanse til å gjøre en ergonomisk kartlegging og risikovurdering. Bruk dem.
Eksempler på hva som bør inngå når dere vurderer risiko:
Dere kan velge ulike innganger til hva dere skal risikovurdere. For eksempel:
Yrkesgruppe, for eksempel malere, sveisere eller servitører
Arbeidsoppgaver, for eksempel en bestemt avdeling, slik som lageret, kontoret eller verkstedet
Type aktivitet, for eksempel manuelt arbeid, kontorarbeid eller bilkjøring
Uansett hvilken inngang dere velger, må dere beskrive risikoen ved arbeidsoppgavene som utføres, så konkret som mulig, og så dokumentere dette skriftlig.
Dere må vurdere:
Hyppighet: Hvor ofte utføres arbeidsoppgavene gjennom arbeidsdagen?
Varighet: Hvor lenge pågår arbeidsoppgavene?
Intensitet: Hvor kraftige, tunge eller anstrengende er arbeidsstillinger, bevegelser eller løft som inngår i arbeidsoppgavene?
Er det forhold som kan føre til arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og skader, og hvor alvorlige er disse?
Er konsekvensen for høy eller er den akseptabel?
Er det kortsiktige konsekvenser som muskel- og skjelettplager, akutte skader og forbigående smerter?
Er det langsiktige konsekvenser som redusert arbeidsevne og sykefravær, kroniske tilstander og i alvorlige tilfeller uførhet?
For å kunne vurdere samlet risiko er det viktig å se flere forhold i sammenheng og vurdere hvordan forskjellige belastninger påvirker kroppen samlet over tid.
Vurder arbeidsoppgavene samlet: Er det enkelte arbeidsoppgaver og enkeltoperasjoner hver for seg ikke er belastende, men som til sammen og over tid kan føre til høy totalbelastning?
Vurder om andre arbeidsmiljøforhold kan påvirke risikoen:
Organisatoriske forhold: Er det for eksempelmuligheter for pauser, hvile og variasjon? Er det tidspress som kan påvirke arbeidstakerne på en uheldig måte?
Psykososiale forhold: Er det mellommenneskelige relasjoner, som for eksempel samarbeid og kommunikasjon som kan påvirke arbeidstakerne på en uheldig måte?
Fysiske forhold: Er det fysiske forhold som kan påvirke arbeidstakerne på en uheldig måte? For eksempel knyttettil hvor arbeidet utføres, hvordan lokalet er innredet, belysning og om det er regulerbare arbeidsstasjoner?
I tillegg er det viktig å ta hensyn til individuelle forskjeller og den enkeltes opplevelse av arbeidet når dere skal vurdere samlet risiko.
Ta med dere noen usikkerhetsmomenter når dere risikovurderer:
Det er vanskelig å finne nøyaktig ut hva som forårsaker muskel- og skjelettplager fordi mange ulike faktorer kan spille sammen.
Når dere ikke vet hva som forårsaker problemene, blir det også vanskelig å vurdere hvor sannsynlig det er at noe skjer og hvor alvorlig konsekvensene kan bli.
Dermed kan dere ende opp med å tro at noen arbeidsoppgaver er farligere eller tryggere enn de egentlig er.
Her er eksempler på verktøy dere kan bruke for å vurdere ergonomisk risiko og om arbeidet kan føre til muskel- og skjelettplager eller belastningsskader.
Når dere skal velge tiltak for å bedre ergonomien på arbeidsplassen, bør dere prioriteretiltak som treffer flere framfor bare den enkelte arbeidstakeren. Vi anbefaler denne prioriteringen:
Er det mulig å fjerne de ergonomiske risikofaktorene som gir uheldig belastning? Eksempler:
Gjør arbeidet på en annen måte.
Bruk annet utstyr.
Er det mulig å gjøre tiltak som skjermer eller beskytter mange mot ergonomiske risikofaktorer som gir uheldig belastning?
Eksempler:
Legg til rette for regulerbare arbeidsstasjoner og utstyr.
Fjern nivåforskjeller.
Skaff hensiktsmessige hjelpemidler og arbeidsutstyr som kan avlaste.
Gi opplæring og øvelse i bruk av hjelpemidler, arbeidsteknikk og gode arbeidsstillinger som kollektive tiltak.
Vurder tiltak for fysisk aktivitet.
Er det mulig å gjøre forbedringer i måten arbeidet er organisert på?
Eksempler:
Vurder fordelingen av oppgaver, pauser, hvile, variasjon i arbeidsstillinger eller rullering av arbeidsoppgaver.
Organiser arbeidet slik at dere reduserer høyt tidspress, i størst mulig grad og slik at arbeidstakerne har tid til å bruke nødvendige hjelpemidler.
Dersom punkt 1 til 3 ikke forebygger nok eller mulig å gjennomføre: er det mulig å gjøre tiltak som gir personlig beskyttelse?
Eksempler:
Individuell oppfølging og tilrettelegging av arbeidet (eget utstyr og hjelpemidler o.l.).
Personlig verneutstyr (PVU).
Jobb systematisk og evaluer tiltakene
Oppfølging og evaluering av tiltakene er en viktig del av det systematiske HMS-arbeidet.
Har tiltakene redusert eller fjernet ergonomiske risikofaktorer?
Er det behov for å justere noen av tiltakene?
Er det behov for nye tiltak?
Har nye risikoforhold oppstått fordi arbeidssituasjonen eller arbeidsoppgavene har endret seg?
Er det behov for mer kartlegging og mer spesifikk risikovurdering knyttet til enkelte oppgaver, arbeidssituasjoner eller yrkesgrupper?
Dokumenter at dere har evaluert tiltakene og hva dere har kommet frem til.
