Arbeidstid er den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Regelverket setter grenser for arbeidstiden og stiller krav om pauser og daglig og ukentlig arbeidsfri.
Arbeidstid
Alminnelig arbeidstid
I arbeidsmiljøloven er det fastsatt grenser for den alminnelige arbeidstiden:
- 9 timer i løpet av 24 timer (normalarbeidsdag)
40 timer i løpet av 7 dager (normalarbeidsuke)
For arbeidstakere med belastende arbeidstidsordninger, for eksempel skift-, turnus-, natt- og søndagsarbeid, er den ukentlige arbeidstiden kortere:
- 38 timer i løpet av 7 dager for arbeid som drives døgnet rundt på hverdager
- 36 timer i løpet av 7 dager for arbeid som drives døgnet rundt, hele uken igjennom
Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale kortere alminnelig arbeidstid, det kan også gjøres gjennom tariffavtale. En avtale vanlig ordning er 37,5 timer per uke. I enkelte tilfeller kan det inngås avtale om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid.
Arbeid ut over arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid er overtid.
Arbeidsgiver har ansvar for at all arbeidstid og pauser blir registrert skriftlig, slik at det finnes en oppdatert oversikt over faktisk arbeidstid.
For enkelte typer arbeid er det mulig å utvide den alminnelige arbeidstiden:
Passivt arbeid kalles ofte også passiv tjeneste eller hvilende vakt, for eksempel sovende nattevakt. Dette gjelder arbeid hvor arbeidstakeren i hovedsak er fritatt for aktivt arbeid, bortsett fra kortvarige eller tilfeldige avbrudd.
I slike tilfeller kan arbeidstiden forlenges med maksimalt
- 2 timer i løpet av 24 timer
- 10 timer i løpet av 7 dager
Den alminnelige arbeidstiden må likevel ikke overstige 48 timer i løpet av 7 dager.
Eksempel: Om noen har passivt arbeid i 9 timer, vil arbeidstiden kunne utvides med 2 timer.
Arbeidsgiver kan søke Arbeidstilsynet om å forlenge arbeidstiden ytterligere når arbeidet i hovedsak er passivt. Arbeidstilsynet kan i slike tilfeller gi tillatelse til maksimalt
- 13 timer i løpet av 24 timer
- 48 timer i løpet av 7 dager
Beredskapsvakt (ofte kalt hjemmevakt) er en vaktordning der arbeidstaker må være tilgjengelig for arbeidsgiver.
Pauser i arbeidstiden
Arbeidstaker har rett til minst én pause når den daglige arbeidstiden er over 5,5 timer.
Hvor lange skal pausene være?
Når arbeidstiden er mer enn 5,5 timer, men mindre enn 8 timer: minst 20 minutter, slik at arbeidstakeren får tid til å spise.
Når arbeidstiden er 8 timer eller mer: minst 30 minutter totalt.
Når arbeidstiden forlenges med mer enn 2 timer etter at den alminnelige arbeidstiden er slutt (overtid): minst 30 minutter mellom normalarbeidstid og overtid.
Se reglene om pauser i arbeidsmiljøloven § 10-9
Pauser er i utgangspunktet fritid som arbeidstaker selv disponerer.
Pauser regnes som fritid
- når arbeidstakeren fritt kan forlate arbeidsplassen
- og det finnes et tilfredsstillende pauserom eller spiserom
Pausen(e) skal da ikke registreres som arbeidstid, men det skal likevel alltid være tydelig når i løpet av arbeidstiden pausen(e) tas.
Hvis ikke begge kravene over er oppfylt, regnes pausen som arbeidstid.
Pausen regnes som arbeidstid når
- arbeidstakeren må oppholde seg på arbeidsplassen i pausen,
- eller det ikke finnes et godt nok pauserom eller spiserom på arbeidsplassen
Hvis ett av vilkårene ikke oppfylt, regnes pausen som arbeidstid.
Pausen regnes som arbeidstid også når arbeidstiden forlenges med mer enn 2 timer etter at den alminnelige arbeidstiden er slutt (overtid). Da skal altså pausen mellom normal arbeidstid og overtid regnes som arbeidstid.
Pausen(e) må plasseres slik at arbeidstakerne får reell hvile.
De bør som hovedregel legges omtrent midt i arbeidstiden. Det kan gjøres tilpasninger, men normalt bør ikke pausen legges tidligere eller senere enn én time før eller etter midtpunktet i arbeidstiden.
Daglig og ukentlig arbeidsfri
Arbeidsmiljøloven stiller krav om daglig og ukentlig arbeidsfri for å sikre at arbeidstakerne får nok hvile og fritid.
Arbeidstakerne skal ha minst
- 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer
- 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 7 dager
Kan avtale kortere arbeidsfri
I virksomheter som har tariffavtale, kan tariffavtalen åpne for at arbeidsgiver og tillitsvalgt kan avtale en kortere sammenhengende arbeidsfri.
Den arbeidsfrie perioden kan uansett ikke være kortere enn
- 8 timer daglig, eller
- 28 timer ukentlig
Minst 28 timer fri hver uke
Den arbeidsfrie perioden på 28 timer hver uke er en absolutt grense.
Mindre daglig arbeidsfri skal kompenseres
Dersom den daglige arbeidsfrie perioden blir redusert, skal arbeidstakeren få en tilsvarende periode med kompenserende hvile (time for time). Den kompenserende hvilen skal gis så snart som mulig, og senest etter den andre arbeidsperioden.
Eksempel: en arbeidstaker kan arbeide 16 timer, ha 8 timer fri og så arbeide nye 13 timer. I et slikt tilfelle må arbeidstakeren etterpå ha minst 14 timer arbeidsfri (11 timer ordinær hvile + 3 timer kompenserende hvile).
Se reglene om daglig og ukentlig arbeidsfri i arbeidsmiljøloven § 10-8
Arbeidstiden skal være forsvarlig
Arbeidstidsordningen skal være forsvarlig sik at det ikke går ut over arbeidstakerens helse eller sikkerhet.
Det er arbeidsgivers ansvar å vurdere om arbeidstiden er forsvarlig i den konkrete virksomheten.
Hva som er forsvarlig, vil blant annet avhenge av belastningen i arbeidet:
- Ved særlig belastende arbeidstidsordninger kan det være behov for kortere arbeidstid.
- Ved arbeid med lange perioder med passivitet eller lav belastning, kan det være rom for lengre arbeidstid.
Arbeidstaker har rett til tilpasset arbeidstid
Arbeidsmiljøloven gir mulighet til forskjellige former for individuelt tilpassede arbeidstidsordninger:
Unntak fra reglene om arbeidstid
Reglene om arbeidstid gjelder i utgangspunktet for alle arbeidstakere, men arbeidsmiljøloven kan unnta arbeidstakere som har
- ledende stilling
- særlig uavhengig stilling
Hva kjennetegner ledende og særlig uavhengige stillinger?
Noen arbeidstakergrupper har egne regler for arbeidstid og pauser
Også noen andre grupper arbeidstakere og visse typer arbeid har egne regler eller unntak fra reglene om arbeidstid:
Ungdom under 18 år har egne regler om arbeidstid:
Arbeidstid for personer under 18 år
Se også barn og ungdom i arbeid.
Noen arbeidstakere er unntatt arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven helt eller delvis gjennom en egen forskrift.
Dette gjelder blant annet de som utfører feltarbeid ved Statens kartverk, politiet, kirketjenere og utenriksstasjonene under Utenriksdepartementet.
Forskrift om unntak fra arbeidsmiljøloven for visse typer arbeid og arbeidstakergrupper
Fagforeninger med innstillingsrett (mer enn 10 000 medlemmer) kan inngå tariffavtale med arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeidstid for sine medlemmer utenom reglene i arbeidsmiljølovens kapittel om arbeidstid. Dette betyr betyr at de kan inngå avtaler ut over de fleste grensene som er satt i loven.
Arbeidstidsordningen skal uansett være forsvarlig.
Se arbeidstidsregler for fagforeninger med innstillingsrett, i arbeidsmiljøloven § 10-12 (4)
Sjåfører og andre som arbeider innen vegtransport – og som er omfattet av Statens vegvesens regler om kjøre- og hviletid – har egne regler om arbeidstid og pauser. Disse reglene er regulert i en egen forskrift:
Forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport
Forskriften har strenge regler for pauser:
Plassering og fordeling av pauser
Hvilepauser skal avholdes ved behov, eller etter maksimalt 6 timers arbeidstid.
Pausene kan for eksempel deles slik at 15 minutter pause tas etter 4 timer, og at de siste 15 minuttene tas straks etter 6 timer.
Vi godtar ikke at arbeidstakeren tar 15 minutter pause etter 6 timer, og så de siste 15 minuttene først på slutten av en arbeidstid på 9 timer.
Minimumslengde på pauser
Hvilepausen skal vare i
- minst 30 minutter dersom den samlede arbeidstiden er mellom 6 og 9 timer
- minst 45 minutter dersom den samlede arbeidstiden er over 9 timer
Hvilepausene kan deles opp i perioder på minst 15 minutter hver. Kortere pauser telles ikke som hvilepauser, men skal telles og registreres som arbeidstid.
En pause skal altså være på minst 15 minutter for at den ikke skal regnes og registreres som arbeidstid, men som pause.
Forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport § 15
Dokumentasjon og registrering av arbeidstid for virksomheter og arbeidstakere innen vegtransport
Medleverforskriften gjelder for arbeid ved institusjoner hvor det er nødvendig at arbeidstakerne oppholder seg i lengre sammenhengende perioder. Ordningen gjelder institusjoner som har særlige omsorgs- eller behandlingsoppgaver (medleverordninger) for personer med rus- eller atferdsproblemer og enslige mindreårige asylsøkere.
Forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger
Se også:
Det er egne regler for arbeidstakere som arbeider i eget hjem over lengre tid:
Det er egne regler for arbeidstakere som utfører husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem:
Forskrift om arbeid i arbeidsgivers hjem og husholdning (kap. 4)
Krever arbeidstidsordningen tillatelse fra Arbeidstilsynet?
For noen typer arbeid må du søke Arbeidstilsynet om tillatelse til unntak fra de alminnelige reglene for arbeidstid: